Hva er gastroparese – og hvorfor er maten viktig?

Gastroparese betyr forsinket tømming av magesekken, uten fysisk blokkering. Det gjør det vanskelig for kroppen å håndtere store måltider og tungt fordøyelig mat. Mange opplever kvalme, tidlig metthet, svingende blodsukker, oppkast eller vekttap – og da blir ernæringen ekstra viktig. 

Så hva kan gjøres når man lider av gastroparese? Man MÅ ha mat, akkurat som andre mennesker, men hvilken type mat man bruker blir avgjørende. Lettfordøyelig mat kan være en løsning for mange, slik at det tar kortere tid for magesekken å tømme seg. Forskning peker på at hyppige, små måltider med matvarer som har lav partikkeltetthet og er lettfordøyelig, er gunstig. Inntar man mat som har for store partikler eller er for trevlete, kan dette forverre gastroparesen. 

Mange med gastroparese har behov for å få mat gjennom en gastostomisonde, eller en knapp i magen, og hjemmelaget sondemat kan være en stor hjelp da partikkelstørrelsen på maten blir mindre når man kjører maten gjennom en blender. For de som ikke har mulighet å lage hjemmelaget sondemat selv, er ofte alternativet fra sykehuset industrielt fremstillt sondeløsning, som for mange kan fungere bra. Men, også industrielt fremstilt sondemat kan gi ytterligere symptomer og bivirkninger, som forsterket forsinket magesekktømming, ytterligere smerte og mer kvalme og oppkast. 

Når sondematen blir en del av problemet

Selv om sondemat kan redde liv, er ikke alle løsninger like gode for alle. Mange opplever kvalme, ubehag og mageproblemer med konvensjonelle, industrielle sondematprodukter. Flere studier har påvist sammenhengen mellom industrielt fremstilt sondemat og økt risiko for:

•  betennelsestilstander som lungebetennelse og andre betennelser
•  bakterieovervekst og endret tarmflora (dysbiose)
•  økt forekomst av sykehusinnleggelser hos kronisk syke pasienter med langvarig sondematbruk
•  redusert livskvalitet grunnet bivirkninger

Det er viktig å anerkjenne at mange opplever kvalme, smerte og uvelhet ved gastroparese, og ikke kun avskrive symptomene som en følge av diagnosen eller at symptomene er psykologiske eller innbilte. Det er mer nyttig å forsøke å kartlegge hva som er årsaken til symptomene. Av og til kan nemlig maten man får, være årsaken til forverring og smerter. Forskning viser nemlig at konvensjonelle sondeløsninger kan lede til økte sykehusinnleggelser og økt sykdom hos personer med kroniske sykdommer der konvensjonell sondeløsning er hovedkilde til næringsinntak, mens flere behandlere fremdeles ikke tenker over at langvarig, ensformig ernæringsbehandling uten variasjon i kosten kan forverre symptomene på sikt. Man ender ofte i en leting etter en annen type sondeløsning, uten at dette nødvendigvis føler til mer enn kortvarig symptomlettelse. 

Hva kan årsaken til forverringen være? 

Studier viser at det i stor grad kan være bakterielle forandringer i tarmens bakterieflora som kan være årsaken til økte symptomer og økt sykelighet. Uten variasjon av råvarer i kostholdet vil nemlig ugunstige bakterier få en stor grad av overvekst, og de gode bakteriene som skal hjelpe å gi et godt immunforsvar reduseres. Sondeløsningene som kanskje en gang fungerte bra, går over til å bli daglig vedlikehold av en vanskelig situasjon. Å bruke råvarer i sondemat er bra for bakteriene i tarmen, og variasjon i kostholdet er en nøkkel for god helse, i følge Helsedirektoratets kostråd. 

Når maten blir en utfordring, men også er løsningen

For personer med gastroparese blir ernæringen både kritisk og komplisert. Ved forsinket magetømming blir det vanskelig å få i seg nok næring, særlig om man har nedsatt matlyst eller dårlig toleranse for vanlig mat. Likevel: man må ha mat, akkurat som alle andre – og da blir valget av mat avgjørende. Mat med lavt partikkelinnhold og en myk konsistens anbefales ofte. Små, hyppige måltider og lettfordøyelige alternativer kan gjøre at maten passerer lettere videre i systemet. For noen blir likevel vanlig mat umulig, og sondemat kan være nødvendig.  Men, forskningen peker på at standard sondeløsninger kan endre tarmens mikrobiota negativt. Dette kan skyldes lav variasjon av råvarer i kostholdet, selv om vi ennå ikke vet om dette er eneste årsaken til bivirkningene. Når de gunstige bakteriene forsvinner, svekkes immunforsvaret – og kroppen blir mer utsatt for infeksjoner, inflammasjon og ernæringsrelaterte komplikasjoner. 

Hvorfor er riktig mat så viktig ved gastroparese?

Flere fagmiljøer og klinikere har begynt å bruke råvarebasert sondemat – enten hjemmelaget eller frysetørket – nettopp fordi det gir kroppen ekte mat og tarmen det den trenger for å fungere. Ifølge Helsedirektoratets kostråd er variasjon i råvarer og inntak av mat med naturlig fiber, protein, karbohydrater og fett samt andre bioaktive stoffer, nøkkelen til god helse – også for personer med spesielle ernæringsbehov. Råvarebasert sondemat, gjerne frysetørkede varianter, kan være en god løsning fordi:

•  forskningen viser at ekte mat tolereres godt
•  lav partikkeltetthet grunnet frysetørking av råvarene, gjør maten lettere å fordøye

Klinisk erfaring og studier viser at råvarebasert sondemat:

•  gir mindre lekkasje og sårhet rundt gastostomiknapp
•  kan gi mindre kvalme, oppkast og oppblåsthet hos mange sammenlignet med konvensjonell sondeløsning
•  støtter tarmfunksjon og immunforsvar, og kan bidra til færre sykehusinnleggelser 

Gastroparesepasienter trenger også et rikt kosthold!

Gastroparese kan være en utfordrende tilstand, men med riktig ernæring er det mulig å redusere symptomene og bedre livskvaliteten. Mat er ikke bare drivstoff – det er også medisin, mikrobiell støtte og en kilde til trygghet. Hos Hiquid Food tror vi på at mat er viktig for alle – også når maten gis gjennom sonde.

Referanser: 

- Wierzbicka A et al 2024, Nutritional aspects in patients with gastroparesis. Curr Opin Gastroenterol 2024 Nov 1;40(6):457-463. doi: 10.1097/MOG.0000000000001050

- Parkman H.P et al 2023, JPEN J Parenter Enteral Nutr, Characteristics and outcomes of patients with gastroparesis using enteral and/or exclusive parenteral nutrition. doi: 10.1002/jpen.2493

- Longley K.J et al 2020, Practical management approach to gastroparesis, Intern Med J, doi: 10.1111/imj.14438.

- Kasem F et al 2025, Gastroparesis and its Nutritional Implications, Curr Gastroenterol Rep, doi: 10.1007/s11894-025-00974-8.

- Hron B et al 2023, Effect of blenderized tube feeds on gastric emptying: A retrospective cohort study, JPEN J Parenter Enteral Nutr. doi: 10.1002/jpen.2513. 

- Toni T et al 2021. Re-examining chemically defined liquid diets through the lens of the microbiome Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2021. doi: 10.1038/s41575-021-00519-0 

- Helsedirektoratet 2024. Kostrådene – Nasjonalt faglige råd om kosthold og ernæring.
https://www.helsedirektoratet.no/tema/ernaering/kostradene

- Limketkai B.N et al 2020,  Nutritional approaches for gastroparesis, Lancet Gastroenterol Hepatol, doi: 10.1016/S2468-1253(20)30078-9

- Yasuda H et al 2021, Monitoring of gastric residual volume during enteral nutrition, doi: 10.1002/14651858.CD013335.pub2

- Hron et al. 2019, Health outcomes and quality of life indices of children receiving blenderized feeds via enteral tube. J Pediatr, doi: 10.1016/j.jpeds.2019.04.023

- Sayaka K et al. 2023 Homemade blenderized tube feeding improves gut microbiome communities in children with enteral nutrition, doi: 10.3389/fmicb.2023.1215236

- Hurt et al. 2015 Blenderized tube feeding use in adults home enteral nutrition patients: A cross sectional study. Nutr Clin Pract doi: 10.1177/0884533615591602